Sysselsettingsnivå

Sysselsettingsnivå er et mål på hvor stor andel av befolkningen i arbeidsfør alder som er i arbeid. Det brukes i arbeidsmarkedsstatistikk for å beskrive hvor godt arbeidskraften utnyttes, og fungerer som et komplement til arbeidsledighetsraten ved å vise hvor mange som faktisk har en jobb i forhold til dem som potensielt kan arbeide.

Måling og definisjon: Sysselsettingsnivå beregnes som andelen sysselsatte i forhold til befolkningen i arbeidsfør alder, ganger 100. Aldersgrensen som brukes, varierer mellom land og statistikkvalk, ofte mellom 15–64 eller 15–74 år. Inkludering av selvstendig næringsdrivende, deltids- og heltidsansatte kan også variere mellom statistikkbyråer og undersøkelser.

Tolkning og betydning: Et høyt sysselsettingsnivå indikerer at en stor del av arbeidsstyrken er i arbeid og reflekterer ofte en sunn etterspørsel i økonomien. Det kan imidlertid påvirkes av demografiske forhold, utdanning og kompetanse, samt skatte-, pensjons- og familiepolitikk som påvirker deltakelsen i arbeidsmarkedet. Det er derfor viktig å se sysselsettingsnivå i sammenheng med arbeidsledighet og deltakelsesrate for å få et fullstendig bilde av arbeidsmarkedets helse.

Bruk og betydning: Statistikk om sysselsettingsnivå brukes i makroøkonomisk analyse, politikkutforming og evaluering av arbeidsmarkedstiltak, som utdanning, barne- og omsorgstiltak og arbeidstidsregulering. Kvalitet og sammenlignbarhet av data avhenger av definisjoner og aldersgrense som benyttes av ulike statistikkbyråer.