Syrekapasitet

Syrekapasitet er et mål på hvor mye syre (eller protoner) et stoff eller en løsning kan ta opp og dermed motstå endringer i pH når surhet tilsettes. Begrepet brukes i flere fagfelt, blant annet kjemi, miljøfag, biologi og elektrokjemi, og beskriver vanligvis hvor mye syre som kreves for å få en viss endring i pH eller hvor tett pH-en holdes under påførte surhetsendringer.

Måling av syrekapasitet skjer ofte gjennom det som kalles bufferkapasitet. Dette betegner mengden syre som må tilsettes for å oppnå en bestemt endring i pH, eller hvor fort pH endres ved tilsetning av syre eller base. En vanlig metode er titrering: tilsette en sterk base (for eksempel NaOH) til en løsning og registrere hvor mye som trengs for å nå et definert pH-område. For buffersystemer kan man bruke forholdet mellom syre og konjugert base for å forstå kapasiteten i løsningen, ofte ved hjelp av Henderson–Hasselbalch-ligningen.

Kontekst og betydning varierer mellom fagområder. I jord- og miljøfag betegner syrekapasitet jordens evne til å motstå pH-fall ved tilførsel av sur nedbør, noe som påvirker tilgjengelighet av næringsstoffer og frigjøring av giftige metaller. I biologi bidrar bufferkapasitet i blod og kroppsvæsker til å opprettholde natrium- og fosforbalanse og enzymaktivitet ved små pH-endringer. I elektrokjemi og materialforskning brukes begrepet for å beskrive hvordan materialer binder eller frigjør protoner i reaksjoner eller ved vekslende elektrolyttforhold.

Selv om begrepet ofte blir brukt som synonyme med bufferkapasitet, varierer bruken av syrekapasitet mellom disipliner etter kontekst og behov for spesifikke prosedyrer og definisjoner.