Synkroniseringsprosess

Synkroniseringsprosess er en prosess som tilstreber at to eller flere enheter, systemer eller applikasjoner har konsistente tidsrammer eller data. Målet er å muliggjøre koordinert handling, korrekt tidsstempling og pålitelig deling av data i et distribuert miljø.

Når det gjelder tidsbasert synkronisering, benyttes ofte protokoller som NTP (Network Time Protocol) eller PTP (Precision Time Protocol). En referansetidskilde gir tidssignal til deltakerne, og målinger av offset og jitter brukes til å justere lokale klokker. Hensikten er å redusere avvik mellom komponenter, noe som er avgjørende for logging, feilsøking og sanntidsbehandling. For høy presisjon kan maskinvarebasert tidssynkronisering benyttes i nettverksinfrastrukturer.

Datasykronisering innebærer at data som deles eller replikeres mellom systemer holdes oppdaterte og konsistente. Dette skjer gjennom filsynkronisering, database-replikering og ulike konsistensmodeller, slik som eventual eller sterk konsistens. Metoder inkluderer replikering, konfliktløsning og verifisering av integritet, samt protokoller for transaksjoner og commit.

Organisatoriske og tekniske forhold inkluderer håndtering av nettverkslatens, feilmarging og sikkerhet. Driftssikkerhet og pålitelighet krever overvåkning, feilhåndtering og riktig definisjon av forventet innsyn og oppdateringsfrekvens. Konflikter og avvik må kunne løses automatisk eller manuelt, avhengig av krav til konsistens og tilgjengelighet.

Vanlige anvendelser inkluderer distribuert databehandling, databasesystemer, fildelings- og lagringsløsninger samt mobilapplikasjoner som krever konsistente data eller nøyaktig tidsregistrering for logging og analyse.