Støttebehov

Støttebehov er et norsk begrep som beskriver hvilket nivå av bistand en person har behov for for å takle hverdagen og delta i samfunnet. Begrepet brukes innen helse- og velferdstjenester, utdanning og boforhold, og peker på behov for støtte som er tilpasset den enkeltes situasjon, funksjonsevne og livsforhold.

Det gjelder ofte personer med funksjonsnedsettelser, kroniske sykdommer, demens eller alderdomsrelaterte behov, men begrepet brukes også mer generelt når noen trenger hjelp til daglige aktiviteter, kommunikasjon, transport eller personlig omsorg. Behovet kan ligge i ulike deler av livet, fra korte hjelpemidler til omfattende assistanse og koordinert støtte.

Vurderinger av støttebehov gjøres normalt av kommunale tjenester og involverer den enkelte og ofte pårørende. Vurderingen ser på hvilke oppgaver personen klarer selv, hvilke hindringer som finnes, og hvilke former for hjelp som gir best livskvalitet og sikkerhet. Resultatet blir en plan eller vedtak om aktuelle tjenester, som personlig assistanse, hjemmehjelp, tilrettelagte boliger, hjelpemidler eller tilrettelagt transport. For personer med langvarige behov kan en individuell plan (IP) utarbeides for å koordinere tjenester på tvers av sektorer.

Innen utdanning brukes støttebehov om elevens behov for spesialpedagogiske tiltak, spesialundervisning, tilrettelegging i klasserommet og andre ressurser som kan fremme læring og deltakelse.

Støttebehov er dynamisk, og både behov og tilbud kan endres over tid. Offentlige myndigheter legger vekt på brukermedvirkning og tilgang til nødvendig hjelp, samtidig som man søker en helhetlig og koordinert tilnærming som ivaretar den enkeltes verdighet og selvbestemmelse.