Spiseperioder

Spiseperioder refererer til de tidsrom der inntak av mat og kalorier er tillatt innenfor en bestemt diett eller livsstil. Begrepet brukes ofte i sammenheng med tidsbegrenset eller tidsbestemt spising, der fokuset er på når man spiser i stedet for hva man spiser i første rekke. Spiseperioder kan variere i lengde og kan kombineres med ulike kalorirestriksjonsmønstre.

Vanlige mønstre inkluderer tidsbegrenset spising som følger en daglig spisevindu, for eksempel en 16/8-ordning der man spiser innen et åtte-timers vindu og faster i de resterende seksten. Andre eksempler er 14/10 eller 12/12. Det finnes også planer som innebærer færre faste dager, eller varianter der man tillater kalorier på bestemte dager. Mens mange bruker begrepet spiseperioder, er prinsippet i bunn og grunn å fordele matinntaket over spesifikke tidsrammer i løpet av dagen eller uken.

Forskning antyder at spiseperioder kan hjelpe noen mennesker med å redusere totalt energiinntak og forbedre enkelte metabolske markører, som insulinrespons og vekttap. Effektene er imidlertid varierende mellom individer, og det er fortsatt uenighet om hvor sterke og varige fordelene er. Spiseperioder kan også være utfordrende å opprettholde for noen, og kan gi bivirkninger som sult, tretthet eller hovedepler hos enkelte.

Implementeringstips inkluderer å velge et realistisk vindu som passer livsstilen, gradvis utvide spisevinduet, og fokusere på næringstette måltider med nok proteiner, fiber og micronutrienter. Det er viktig å vurdere individuelle forhold som graviditet, amming, diabetesbehandling eller egenskaper som kan ligge til grunn for spiseforstyrrelser. Spiseperioder bør tilpasses den enkelte i samråd med helsepersonell ved behov. See also: intermittent fasting, circadian rhythm, nutrition.