Spenningsrekonisering

Spenningsrekonisering refererer til det samlede settet av strategier og tiltak som brukes for å gjenopprette og stabilisere elektrisk spenning i et elektrisk kraftsystem etter forstyrrelser som feil, lederavbrudd eller raske endringer i belastningen. Begrepet legger vekt på å bringe spenningen tilbake til nivåer innenfor aksepterte toleranser, sikre god kraftkvalitet og opprettholde systemets pålitelighet. Betegnelsen brukes i norsk teknisk litteratur sammen med begreper som spenningsregulering og spenningsstøtte, men den eksakte definisjonen kan variere mellom nettselskaper og akademiske kilder.

I praksis innebærer spenningsrekonisering rask deteksjon av avvik, vurdering av forstyrrelsestype og iverksettelse av korrigerende tiltak. Tiltak kan omfatte tap-endring i transformatorer (tap-changer), utkobling/innkobling av kapasitetsbanker for reaktiv effekt, aktivering av spenningsregulatorer og bruk av FACTS-enheter eller energilagringssystemer. I moderne nettverk brukes automatiserte kontrollsystemer og prediktive modeller for å forutse forstyrrelser og gjennomføre koordinerte rekonfigurasjoner, i noen tilfeller i mikrogrid eller islandings-situasjoner.

Anvendelser inkluderer distribusjonsnett med høy andel fornybar energi, og i smarte strømnett hvor etterspørselsrespons og lagring bidrar til spenningstabilitet. Prosessen inngår i bredere spenningsstyring, sammen med regulering, stabilisering og feilkorrigering i henhold til nettkodeverk.

Terminologi varierer; noen kilder foretrekker begrepene spenningsrestaurering eller spenningsregulering. Se også spenningsregulering, spenningsstøtte og i engelskspråklig litteratur voltage stabilization.