Snøforhold

Snøforhold er en samlebetegnelse på de aktuelle forholdene i snødekket i et område ved et gitt tidspunkt. De omfatter snødybde, snøtykkelse og densitet, snøens temperatur og fuktighetsinnhold, snøens kornstruktur og forekomsten av skare eller smelteskare, samt tilstanden til snølaget og hvor stabilt det er. Snøforholdene påvirker ferdsel, vintersport og grunnleggende infrastruktur som vei- og banevedlikehold.

Snøpacka består av lag som kan variere i tykkelse, kornstørrelse og sammenheng. Fysiske prosesser som snøtransformasjon og vind kan skape nye lag eller forsterke eksisterende. Harde lag under et mykere lag kan gi usikker snøstabilitet og skredfare. Av emisjonseffekter som kantgnist, kantforbindelse og dybdedårlige lag kan bidra til plutselige svikt hvis belastningen øker, for eksempel ved terreng, skredbaner eller plutselige temperaturendringer.

Flere faktorer påverker snøforholdene: temperatur og nedbør, vind, og solinnstråling. Terreng, høyde over havet, øst- eller vestlig eksponering og lokale mikroklimaer gir store variasjoner. Sesongmessig skifter for snøforholdene mellom fersk, tørr snø i tidlig vinter, mer pakket eller våt snø ved mildvær og skare etter frysing og oppsmelting. Av snøforhold varierer også med vær og topografi.

Måling og rapportering av snøforhold inkluderer snødybde og vanninnhold (snøhøyde og snøvannandel), snødens tetthet og lagvis struktur, samt stabilitet og skredfare. Prognoser og snøbulletiner fra meteorologiske og snøsikkerhetsorganisasjoner gir veiledning for vurdering av forholdene. For utøvelse av vintersport og ferdsel anbefales å vurdere snøforholdene grundig og å sjekke lokale varsler før aktivitet.