snøforholdene

Snøforholdene beskriver tilstanden til snø i et bestemt område og tidspunkt. De påvirkes av temperatur, nedbør, vind og luftfuktighet, i tillegg til geografi og årstid. Overflaten kan variere fra fersk nysnø til skare, mens snøpakken under overflaten består av lag med ulik fuktighet og kompresjon.

Snøforholdene måles og overvåkes med blant annet snødybde (i centimeter), snødensitet og vanninnhold (snow water equivalent, SWE), samt lagdelingen i snøpakken. Ny snø og utviklingen av lagene påvirker snøens oppførsel og stabilitet, spesielt når svake mellomlag dannes. Observasjoner kombineres gjerne med værdata for å vurdere risiko og egenskaper.

Terreng og klima gir varierte forhold. Kystnære områder har ofte mer snø og raskere endringer enn innlandet. Vind transporterer snø og danner vinddrevne områder og vindfelt som kan være utfordrende å bedømme, og temperaturvariasjoner kan føre til fryse- og smeltesykluser samt islag i snøpakken.

Avalanchefare er en viktig del av snøforholdene. I Norge brukes fareskalaer og dagsaktuelle varsler, for eksempel via Varsom.no, for å informere om risiko. Særlig ved nysnø, temperaturendringer og vind er skredfaren relevant for friluftsliv og arbeid i fjellet.

Snøforholdene er relevante for skianlegg, transportinfrastruktur og turisme. Myndigheter og bransjer følger utviklingen for å planlegge overvåkning, snøberedskap og vedlikehold, og for å gi innbyggerne og brukerne riktig veiledning om sikkerhet og aktiviteter.