Skattegraden

Skattegraden, eller skattets sats, er den prosentandelen av en inntekt, formue eller forbruk som må betales som skatt. Skattereglene fastsettes av myndighetene og gjelder ulike skattebaser, som inntekt, kapital, eiendom og merverdiavgift. I praksis kan skattegraden være progressiv, flat eller regressiv: i et progressivt system øker satsen med inntekten, i et flatt system er satsen konstant, mens i et regressivt system utgjør andelen skatt mindre for høyere inntekter.

For individer brukes ofte marginalskatt til å beskrive satsen som gjelder for den neste inntektskronen, mens den gjennomsnittlige skattesatsen viser total skatt delt på total inntekt. Skattesystemer består vanligvis av et skattegrunnlag med fradrag og skattekreditter, som personfradrag, standardfradrag og andre fradrag, som reduserer den effektive skattegraden. For virksomheter kan skattegraden baseres på bedriftsinntekt, kapitalinntekt eller begge, og påvirkes av avskrivninger og skattelettelser.

I tillegg til inntektsskatt har konsumskatter stor betydning for skattegraden, særlig merverdiavgift (mva). MVA-satsen anses ofte som en del av den samlede skattebyrden på kjøp av varer og tjenester og varierer mellom land og sektorer. Eiendomsskatt, formuesskatt og skatt på kapitalgevinster utgjør også delar av skattegraden for husholdninger og bedrifter.

Skattegraden har stor betydning for statens inntekter, fordeling og økonomisk effektivitet. Høyere skattesatser kan øke offentlige inntekter, men påvirke arbeidstilbud, investeringer og konsum. Mange land justerer skattegraden for inflasjon, og det pågående politiske spørsmålet er ofte balansen mellom likhet og vekst.

Effektiv implementering krever klare regler, god administrasjon og tiltak mot skatteunngåelse og skatteplanlegging. Forskjeller mellom land gjør internasjonale sammenligninger utfordrende.