Skalbarhet

Skalbarhet er evnen til et system, en applikasjon eller infrastruktur til å håndtere økende arbeidsmengde ved å tilpasse ressursene eller arkitekturen slik at ytelsen opprettholdes eller forbedres.

Skalering kan være vertikal (oppgradering av kapasitet i en enkelt enhet) eller horisontal (legge til flere enheter). I praksis inngår ofte elastisitet, der systemet automatisk tilpasser ressursbruken etter belastningen.

For å oppnå skalbarhet bruker man distribuerte arkitekturer, lastbalansering, caching og stateless design, samt datadeling som partisjonering (sharding) og replikering. Innen databaser og lagring er horisontal skalering vanligvis mer utfordrende enn vertikal og krever spesifikke teknikker og konsistensmodeller.

Skalbarhet finner ofte anvendelse i nettbaserte tjenester, skybaserte plattformer og store dataplattformer der trafikk eller datavolum er uforutsigbart høye. Elastisk infrastruktur tillater automatisk skalering for å møte behovene.

Utfordringer inkluderer økt kompleksitet, potensielt høyere kostnader og avveininger mellom konsistens og tilgjengelighet i distribuerte systemer (CAP-teoremet).

Måleparametere omfatter gjennomstrømming, latenstid, ressursutnyttelse og kostnader, samt hvor godt systemet kan skalere i respons på belastningsøkning.

Eksempel: et nettbutikk-scenario som bruker auto-skalering i skyen, lastbalansering og partisjonering av data for å håndtere plutselige trafikktopper uten å miste ytelse.