Situasjonsforhold

Situasjonsforhold refererer til de forholdene og omstendighetene som råder i en gitt situasjon og som kan påvirke menneskelig atferd, beslutninger og resultater. Begrepet inkluderer fysiske faktorer som belysning, støy, temperatur og vær; sosiale faktorer som rollefordeling, kommunikasjonsmønstre og normer; temporale faktorer som tidspress og prioritering av oppgaver; samt tilgjengelige ressurser som utstyr, bemanning og kompetanse, i tillegg til regulatoriske eller organisatoriske rammer.

I sikkerhets-, beredskaps- og helsefeltet er situasjonsforhold sentrale fordi endringer i kontekst kan endre risiko og konsekvenser. I arbeidsmiljøet påvirker situasjonsforhold for eksempel kommunikasjon og risikoen for feil; i helsetjenesten kan pasientsikkerhet og prioritering av behandling avhenge av situasjonen rundt pasienten; i krisehåndtering blir planer og beslutninger raskt avhengige av hva som faktisk er mulig i øyeblikket.

Håndtering av situasjonsforhold innebærer å opprettholde situasjonsforståelse, ofte gjennom observasjon, sjekklister og simuleringer. Fleksible prosedyrer, god kommunikasjon, opplæring i beslutningstaking under press og kontinuerlig risiko- og kontekstanalyse er viktige verktøy for å tilpasse seg skiftende forhold.

Begrensninger inkluderer at situasjonsforhold kan være dynamiske og subjektive, noe som gjør vurderinger sårbare for feiltolkninger. Begrepet henger sammen med situasjonsforståelse, risikovurdering og menneskelige faktorer.