Sittebeenderen

Sittebeenderen, eller os ischii, er en av de tre delene som utgjør hoftebenet i bekkenet. Sammen med ilium og pubis danner den hver sin hoftebenhalvdel (os coxae). Ischium utgjør den bakre og nedre delen av bekkenringen og bidrar til acetabulums bakre og nedre kant. På ischiet finnes blant annet en tydelig utvekst kalt ischial tuberositas, som er sitteknuten og den delen av beinet som bærer vekten når man sitter. Den øvre delen av ischiet ligger i nærheten av iliosakralleddet og danner en del av innsiden av bekkenringen.

Anatomi og funksjon: Ischium består av en kropp og to ramuser (rami ischii): superior ramus og inferior ramus, som sammen med pubis danner ischiopubic ramus. Den tydelige tuberositas på den nedre bakre delen er fast forankring for hamstringsmuskelene gjennom sener. Den korte iscial spine ligger på den bakre kanten og er feste for ligaments sacrospinalis; området danner grensen mellom de større og mindre sciatic notchene, der pudendalnerven og andre strukturer passerer i området.

Klinsk relevans: Sittebeenderen kan rammes ved støtskader eller avulsjonsfrakturer ved idrett, særlig hos ungdom, der senetilknytningen til hamstrings blir avrevet fra tuberositas. Trykk og langvarig sitting kan gi trykkskader over tuberositas, spesielt hos personer med nedsatt bevegelighet eller immobilisering. Behandling avhenger av skadeomfang og kan variere fra hvile og rehabilitering til kirurgisk vurdering ved fraktur eller avulsjon.

Utvikling: Ischium utvikler seg fra kartilaginøs anlegg og har vekstsoner som fusjonerer med resten av hoftebenet i ungdomsårene. Den endelige konfigurasjonen og leddkontakten mellom de tre delene stabiliseres i tidlig voksen alder.