Sikkerhetsvern

Sikkerhetsvern er tiltak, prosedyrer og systemer som har som formål å beskytte mennesker, eiendom og kritiske funksjoner mot trusler og hendelser som kan skade liv, helse eller samfunnsfunksjoner. Begrepet brukes bredt og omfatter fysiske sikkerhetstiltak, informasjonssikkerhet, personellsikkerhet, cybersikkerhet og beredskap.

Områder som inngår i sikkerhetsvern inkluderer Fysisk sikkerhet (adgangskontroll, vekter, overvåkning), informasjonssikkerhet (klassifisering av opplysninger, kryptering, tilgangsstyring), cybersikkerhet (nettovervåkning, hendelseshåndtering), personellsikkerhet (ansettelsesrutiner, bakgrunnssjekk), beredskap og krisehåndtering (øvelser, planer for kontinuitet), samt ansvarsfordeling i organisasjoner.

Rammeverk og regelverk: I Norge reguleres sikkerhetsvern gjennom blant annet sikkerhetsloven og tilhørende forskrifter, samt krav til informasjons- og personvern, beredskap og samfunnssikkerhet. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) gir veiledning, fører tilsyn og anbefalinger knyttet til informasjonssikkerhet og kritisk infrastruktur. Mange virksomheter følger også internasjonale standarder som ISO/IEC 27001 for informasjonssikkerhet og rammeverk for IT-continuity.

Organisering og ansvar: Ansvar for sikkerhetsvern ligger vanligvis hos toppledelsen og en dedikert sikkerhets-, beredskaps- eller informasjonssikkerhetsfunksjon i virksomheter og offentlige etater. Ledelsen skal kartlegge risiko, sette mål, implementere tiltak og gjennomføre øvelser og revisjoner.

Historisk betydning: Sikkerhetsvern er sentralt for å opprettholde trygghet, beskytte kritisk infrastruktur og støtte samfunnets beredskap. Konseptet har utviklet seg i takt med teknologisk utvikling og økte trusler mot både fysiske og digitale miljøer.