Setningsinnhold

Setningsinnhold er innholdet eller proposisjonen som en setning uttrykker. Innen lingvistikk og semantikk brukes begrepet om det som kan være sant eller usant i verden, og som derfor har sannhetsbetingede forhold. Setningsinnholdet utgjør kjernen i mange analyser av hva setninger sier om virkeligheten.

I tradisjonell sannhetsbetinget semantikk beskrives setningsinnholdet ofte som en proposisjon eller et tilbøyelighetsinnhold som kan være sant i en gitt verden. Dette gjør det mulig å formulere regler for hvordan negasjon, spørsmål og modalitet endrer innholdet. For eksempel uttrykker setningen “Hunden sover” en bestemt situasjon: en hund som sover. Når verdens forhold endrer seg, kan innholdet dermed bli sant eller usant.

Setningsinnhold kan skille seg fra talerens mening, holdning eller kontekstuelle nyanser. Pragmatikk studerer hvordan slike faktorer påvirker hvor informativ eller relevant et utsagn virker, uten nødvendigvis å endre dets grunnleggende innhold. Likevel kan kontekst føre til at to setninger med lik formelt innhold uttrykker ulike oppfattet innhold i praksis.

Eksempelvis innebærer negasjon endring av innholdet: “Det regner” og “Det regner ikke” har motsetningsfulle innhold — den første sier at regn foregår, den andre at det ikke gjør det. Modale uttrykk som “kanskje” eller “må” endrer ikke sannhetsverdien, men hvilke forhold som anses som mulig eller nødvendig.

Anvendelser av begrepet spenner fra teoretisk lingvistikk og filosofi til språkforståelse i kunstig intelligens, der korrekt forståelse av setningsinnhold er avgjørende for semantisk tolkning og resonnering. Det er et sentralt redskap i å analysere hva setninger formidler om verden, uavhengig av hvem som snakker eller i hvilken situasjon uttalelsen kommer.