proposisjonen

Proposisjonen er et grunnleggende begrep innen logikk og språkfilosofi som refererer til innholdet i en påstand som kan være sann eller usann. Den skiller seg fra selve uttrykket eller setningen ved at proposisjonen er det semantiske innholdet som kan tilordnes sannhetsverdier, uavhengig av språk eller ordvalg.

I logikken deles proposisjoner ofte inn i atomiske og sammensatte. Atomiske proposisjoner uttrykker grunnleggende påstander som ikke kan deles opp i mindre deler uten å endre innholdet, for eksempel “Det regner” eller “3 er et primtall”. Sammensatte proposisjoner bygges ved hjelp av logiske koblinger: konjunksjon (og), disjunksjon (eller), negasjon (ikke), implikasjon (hvis ... så ...) og ekvivalens (er likt som). I formell proposisjonslogikk brukes variabler som P, Q, R for å representere proposisjoner, og sannheten til en hel formel bestemmes av sannheten til dens deler via sannhetstabeller eller regler.

Proposisjonen står i sentrum for spørsmål om sannhet, gyldighet og konsekvenser. En påstand kan være sann i visse situasjoner og usann i andre, avhengig av kontekst og antagelser. I språkfilosofi kan ulike omfattninger av hvordan mening og sannhet knyttes til språk eller bevis diskuteres; i filosofi er proposisjonen ofte det som er utgangspunkt for tro, kunnskap og argumentasjon. En viktig utvidelse er predikatlogikk, som lar man vurdere påstander om objekter og deres egenskaper og bruk av kvantorer.