Serumnivået

Serumnivået refererer til konsentrasjonen av et stoff i blodets serum, den klare væsken som blir igjen etter at blod har koagulert og fibrin er fjernet. Serum brukes fordi det ikke inneholder koagulasjonsfaktorer som kan forstyrre visse målinger, og nivået av et stoff i serum gjenspeiler tilstanden i blodet og vevskonvertering av stoffer.

Serumnivåer er sentrale i diagnostikk og oppfølging av sykdommer og behandling. Eksempler inkluderer elektrolytter og lipider som gir informasjon om ernæringsstatus og metabolsk helse, tyreoideahormoner for skjoldbruskelapp og hormonell balanse, samt legemiddelnivåer til terapeutisk overvåkning (therapeutic drug monitoring) for å sikre effekt og unngå toksisitet. Avhengig av analytten kan serumnivåer også brukes til å vurdere nyre- og leverfunksjon, inflammatoriske prosesser og mer.

Målinger rapporteres i forskjellige enheter, som mg/dL eller mmol/L for metabolske parametere, ng/mL for hormoner og μmol/L for visse forbindelser. Metodene inkluderer immunoassay og mer avanserte teknikker som væskekromatografi kombinert med massespektrometri, som gir høy spesifisitet og sensitivitet.

Tolkning av serumnivåer avhenger av laboratoriets referanseområder og klinisk kontekst. Avvik kan indikere mangel, overbelastning eller toksisitet av et stoff, organfunksjonsavvik eller endret metabolism. Tidsfaktoren er også viktig: mange legemidler har bestemte prøvetakingspunkter (for eksempel peak eller trough) for å vurdere riktig nivå.

Flere faktorer påvirker serumnivået, inkludert faste- eller måltidstilstand, tidspunkt for prøvetaking, biologiske sirkadian- og aldersvariasjoner, kjønn, sammensetningen av medisiner og eksisterende sykdommer. Serum og plasma kan gi ulike verdier for enkelte analyter, derfor følger man laboratoriets spesifikasjoner. See also: terapeutisk legemiddelmonitorering, farmakokinetikk, biokjemiske tester.