Sensortørking

Sensortørking, eller tørking av sensorer, er prosessen med å fjerne fuktighet fra sensorelementer og tilknyttede elektroniske innretninger for å forhindre skade og sikre pålitelig funksjon. Tørking kan være nødvendig etter eksponering for fuktighet, etter rengjøring, ved lagring eller før kalibrering og testing.

Fuktighet kan skade sensorer gjennom korrosjon, lekkasje i pakninger, redusert izolasjon og avvik i målepresisjon. Over tid kan fuktighet påvirke responstid, nøyaktighet og sensorens levetid. Dette gjelder spesielt for sårbare teknologier som MEMS, optiske sensorer og gass- eller fuktighetssensorer, samt sensorer som er utsatt for kondens eller rehydrering.

Vanlige tørkemetoder inkluderer både passive og aktive tilnærminger. Passive metoder bruker uttørking i romlig luft eller i tørre miljøer med desikante som silikagel. Aktive metoder inkluderer oppvarming med kontrollert temperatur, varm luft, tørkekammer, vakuum og nitrogenblåsing. For visse sensorer kan langsom tørking ved lav temperatur være nødvendig for å unngå termisk skade.

Overveielser ved sensortørking inkluderer materialkompatibilitet, temperaturgrenser, risiko for termisk sjokk, skade på lim eller kabeltilkoblinger og muligheten for gjeninntak av fuktighet etter tørking. Noen sensorer krever spesiell diagnostikk eller etterkalibrering etter tørking.

Applikasjoner og praksis varierer mellom produksjon, testing, feltvedlikehold og laboratorier. Tiltak som hermetisk innkapsling, konform belagte eller IP-klassifiserte hus, samt oppbevaring i tette beholdere med desikkant, kan redusere behovet for repetert tørking. Dokumentasjon og kalibrering etter tørking er anbefalt.

Se også: fuktigheksponering, kalibrering, sensorvedlikehold.