Sensorfølsomhet

Sensorfølsomhet, eller sensitivitet, beskriver hvor mye et sensors utgang endres når den målte størrelsen endres. Den kan uttrykkes som forholdet mellom endring i utgangssignal og endring i inngang, for eksempel volt per enhet av målte størrelse. Høy sensitivitet gir større utgangsrespons for små endringer, men kan også gjøre målingen mer utsatt for støy og drift.

Det finnes ulike dimensjoner knyttet til sensorrespons: lineær eller ikke-lineær oppførsel, oppløsning, og dynamisk rekkevidde samt støy. Sensitivitet er ikke det samme som nøyaktighet; kalibrering kobler utgang til riktig verdi. Temperaturendringer, aldring og miljøforhold kan endre sensitiviteten over tid og kreve kompensasjon.

Faktorer som påvirker sensitiviteten inkluderer sensortype og transduksjonsteknologi (for eksempel resistiv, kapasitiv, optisk eller magnetisk), materialegenskaper, geometriske forhold og grensesnitt mot omgivelsene. I praksis må sensorer karakteriseres for å fastsette spesifikasjoner som følsomhet, lineæritetsfeil og temperaturkompensasjon. Signalbehandling og impedansmatching påvirker også den observerte responsen.

Anvendelser spenner fra industrielle trykk- og temperatursensorer til forbrukerelektronikk og medisinsk utstyr. I spesifikasjoner oppgis ofte sensitivitet sammen med måleområde, oppløsning og støygrenser for å beskrive sensorens ytelse og egnethet for et gitt system.