Sekundærdata

Sekundærdata er data som allerede er samlet inn av andre for andre formål og som senere brukes i nye analyser. Dette står i motsetning til primærdata, som innhentes direkte av forskeren for et spesifikt prosjekt. Sekundærdata kan være strukturerte tallsett i databaser, registre og statistikker, eller ustrukturert materiale som dokumenter og medieinnhold, men begrepet brukes mest om organiserte datasets.

Kilder og typer: Vanlige kilder er offentlige statistikker, administrative registre (for eksempel hos myndigheter), forskningsemneregistere, forretningsdata, bibliografiske databaser og åpne data fra institusjoner. Data kan være historiske eller sanntidsdata, og kan inkludere metadata som definisjoner, tidsenheter og enheter.

Bruksområder: Sekundærdata brukes i sekundæranalyser, komparative studier, meta-analyser og beslutningsstøtte. De muliggjør longitudinelle studier og store, kostnadseffektive analyser som ellers ville være vanskelig å gjennomføre med primærdata. De kan også brukes til å supplere eller validere funn fra primærforskning.

Kvalitet og utfordringer: Kvalitet varierer betydelig. Viktige vurderinger inkluderer relevans, aktualitet, dekning, definisjoner, måleenheter og feilrater. Tilgjengelighet og lisensieringsbetingelser, personvern og etiske hensyn er også avgjørende. Data kan være tilpasset andre formål og dermed ha skjevheter eller mangler i variabler av interesse.

Etikk og regelverk: Bruk av sekundærdata må respektere personvern, anonimisering eller pseudonymisering der nødvendig, og lisensieringsbetingelser for gjenbruk.

Eksempel: Statistisk sentralbyrås tall, helseregistre og forskningsartikler som benytter eksisterende databaser.

Når sekundærdata brukes, kreves dokumentasjon av opprinnelse, kvalitetssikring og eventuelle transformasjoner for å sikre pålitelighet og gjennomsiktighet.