Røntgendensitometri

Røntgendensitometri er en kvantitativ metode for å måle radiodensitet i prøver ved hjelp av røntgenstråler. Den gir en numerisk verdi som reflekterer hvor mye strålingen absorberes av et område og kan refereres mot standarder som vann for å gjøre verdiene sammenlignbare. Metoden brukes for å vurdere tetthet og sammensetning av vev og materialer.

Grunnprinsippet er at ulike materialer og vev absorberer røntgenstråler i ulik grad. Tettere eller mer absorberende områder gir mindre transmisjon og høyere densitetsverdier i bildet. I filmbasert densitometri kvantifiseres optisk densitet på filmen og kan konverteres til en absorberingsverdi. Digitale systemer omdanner gråtoneverdier i elektroniske bilder til densitetsparametere, og i datortomografi brukes Hounsfield-enheter (HU) som en standard skala for radiodensitet.

Metoder inkluderer filmbasert densitometri, digital densitometri og CT-basert densitometri. Prosessen involverer identifisering av Region of Interest (ROI), kalibrering mot referansephantomer (for eksempel luft og vann eller kalibreringsplater) og korreksjoner for eksponering, geometri og spredning. Resultatene rapporteres som densitetsverdier og kan sammenlignes med kliniske eller tekniske referanseverdier.

Anvendelser omfatter medisinsk diagnostikk og forskning, som bein- og benmineraltetthet og dental densitometri; materialvitenskap og industriell kvalitetskontroll ved evaluering av komposisjon og tykkelse; samt farmasøytisk utvikling og kvalitetssikring der kvantifisering er nødvendig.

Begrensninger inkluderer behov for nøyaktig kalibrering, variasjon i eksponering og detektorkarakteristika, scatter og ulike protokoller som påvirker sammenlignbarhet. Røntgendensitometri gir kvantitative tall, men må tolkes i kontekst av måleforhold og bestråling.