Ryggsmerte

Ryggsmerte er smerter eller ubehag i ryggområdet og er blant de vanligste helsetilstandene verden over. Smerten kan sitte i korsryggen, mellom skulderbladene eller i midtryggen, og varierer i intensitet og varighet. De fleste har episodene som går over av seg selv eller med enkel behandling, men noen utvikler langvarig smerte.

Årsaker og inndeling: De fleste ryggsmerter er muskel- eller skjelettrelaterte og oppstår etter belastning eller plutselige bevegelser. De deles ofte inn i akutt (opp til ca 6 uker) og kronisk (over 12 uker). Vanlige årsaker inkluderer muskelstrekk, diskforandringer, degenerasjon av facetledd, og i eldre personer osteoporose med vertebrale frakturer. Mindre vanlige årsaker er infeksjon, kreft eller betennelsestilstander.

Symptomer og vurdering: Smerten kan være lokal eller stråle ut mot setet eller ned i beinene (radikulær smerte). Stivhet, nedsatt bevegelighet og muskelspasmer er vanlig. Røde flagg: feber, vekttap, nattlig smerte, plutselig nevrologisk svekkelse eller urin- eller avføringsproblemer.

Diagnose og behandling: Diagnose stilles primært ut fra klinisk undersøkelse. Bildediagnostikk tas ved røde flagg eller ved langvarig smerte eller forverring. Behandlingen inkluderer selvhjelp, fysisk aktivitet og smertestillende eller betennelsesdempende legemidler. Fysioterapi og gradvis aktivitet er sentralt. Injekjoner og kirurgi vurderes kun i spesifikke tilfeller.

Prognose og forebygging: De fleste blir bedre i løpet av få uker til måneder. Kronisk ryggsmerte forekommer hos noen. Forebygging inkluderer regelmessig trening, særlig av kjernemuskulaturen, god holdning, riktig løfteteknikk, vektreduksjon ved behov og røykeslutt.