Rotfylninger

Rotfylninger, eller rotkanalfylninger, er en odontologisk behandling der tannens rotkanaler rengjøres, formes og fylles for å hindre reinfeksjon og bevare tannen. Behandlingen brukes når tannens pulpa er irreversibelt skadet eller nekrotisk, ofte som følge av karies, traume eller kronisk infeksjon, og når det er eller forventes en periapikal infeksjon.

Prosedyrer og materialer

Behandlingen starter med diagnose og bildediagnostikk, deretter tilgang til pulpakammeret. Kanalene rengjøres og formes mekanisk og ved kjemisk irrasjon, vanligvis med natriumhypokloritt som irrigasjonsmiddel, for å fjerne smittsomme materialer og vev. Deretter tørkes kanalene og obtureres med gutta-percha (et gummiaktig fyllmateriale) og en sealer som bidrar til å forsegle systemet mot lekkasje. Vanlige teknikker er kald lateral kondensering og varm vertikal kondensering; nyere systemer bruker ulike teknikker og fyllmaterialer. Etter rotfyllingen følger ofte en restaurering som beskytter mot belastning og lekkasje.

Indikasjoner, nytte og risiko

Rotfyllinger brukes når tannens pulpa er irreversibelt skadet eller nekrotisk, og ved kronisk eller akutt periapikal infeksjon. Behandlingen gjør det mulig å bevare tannen i stedet for å trekke den. Pesialiserte materialer som MTA brukes i spesielle tilfeller, for eksempel ved apikal plugger eller apexification. Risiko inkluderer reinfeksjon av kanalsystemet, koronal lekkasje hvis restaureringen svikter, og i sjeldne tilfeller rotfraktur eller instrumentfraktur.

Suksess og oppfølging

Suksessraten varierer i studier og avhenger av tilstand ved behandling og oppfølging, men ofte rapporteres mellom 70 og 90 prosent i lengre oppfølging. Regelmessig oppfølging og riktig vedlikehold av restaureringen bidrar til langvarig funksjon. Alternativer ved behandling av konflikt er ekstraht eller retreatment av kanaler.