Rigorøshet

Rigorøshet er kvaliteten av å være rigorøs—en tilnærming preget av grundighet, presisjon og systematikk i tenkning, analyse og handling. Begrepet brukes om egenskaper ved arbeid, argumentasjon og beslutninger der krav til dokumentasjon, metodikk og konsistens er høye. Rigorøshet beskriver ofte praksis i vitenskap og i daglig virksomhet, og innebærer gjerne tydelig definert problemstilling, nøye valg av metoder og konsekvent oppfølging av standarder.

Opprinnelsen ligger i adjektivet rigorøs fra Latin rigorousus som betyr strenghet eller stivhet, og ordets bruk i norsk språk som en nominal form av å være rigorøs. I dagligtale brukes rigorøshet ofte i faglige og vitenskapelige sammenhenger, og står i forhold til andre begreper som presisjon, grundighet og pålitelighet.

Bruksområder: I akademia og forskning innebærer rigorøsitet at studier er konseptuelt klare, metoder er riktig beskrevet, tester og analyser er passende, og resultater er reproduserbare. I forvaltning og industri innebærer det etterlevelse av standarder, dokumentasjon og kvalitetskontroll. I filosofi og logikk er rigorøsitet forbundet med klare antakelser, strenge argumentasjonsregler og logisk konsistens. I dagligtale brukes termen også for å beskrive personer som er strenge eller pedante, noe som kan være positivt i noen kontekster og krevende i andre.

Rigorøshet kan være en kilde til pålitelighet, men et for sterkt fokus kan hemme kreativitet og nytenkning hvis det fører til unødvendig byråkratisering eller motstand mot ny metode. Se også: strenghet, presisjon, vitenskapelig metode, etterprøvbarhet.