Retensjonsindeks

Retensjonsindeks er et begrep som brukes innen kromatografi, en teknikk for å separere komponenter i en blanding. Det er et mål på hvor sterkt en substans holder seg til den stasjonære fasen i en kromatografisk kolonne. Jo høyere retensjonsindeks, desto sterkere er bindingen mellom substansen og den stasjonære fasen, og desto lenger tid vil substansen bruke på å passere gjennom kolonnen.

Retensjonsindeksen kan påvirkes av flere faktorer, inkludert typen stasjonær fase, den mobile fasen, temperaturen og trykket i systemet. For gasskromatografi brukes ofte Kovats retensjonsindeks, som er basert på retensjonstiden til n-alkaner. For væskekromatografi brukes lignende indekser, men de er spesifikke for den aktuelle metoden.

Ved å sammenligne retensjonsindekser for kjente stoffer med ukjente stoffer, kan man identifisere komponentene i en blanding. Retensjonsindekser er derfor et viktig verktøy for analyse og identifisering i kjemiske laboratorier, spesielt innenfor fagområder som farmasi, miljøkjemi og matvareanalyse. De gir et kvantitativt mål på retensjon som kan standardiseres og reproduiseres.