retensjonstiden

Retensjonstiden, ofte skrevet som retensjonstiden eller t_R, er den tiden som går fra injeksjon av en prøve i en kromatografisk kolonne til at et analytt når detektoren. Den brukes til å identifisere og kvantifisere stoffer ved å sammenligne t_R med testråder eller standarder under samme analysebetingelser, og den kan også hjelpe med å beregne andre parametere som retensjonsfaktoren og oppløsningen mellom forbindelser.

I kromatografi er retensjonstiden relatert til kolonneparametere og mobilfase: t_R = t_M + k'·t_M, der t_M er dead time (tiden et ikke-retendert stoff bruker gjennom kolonnen) og k' er retensjonsfaktoren som uttrykker hvor sterkt analytten interagerer med den stationary phase. En høyere k' gir lengre retensjon. Oppløsningen mellom to peaks (Rs) avhenger også av retensjonstidenes avstand og peakbredden.

Påvirkende faktorer inkluderer mobilfasens sammensetning og gradient/isokratisk kjøring, kolonnelengde og partikkelstørrelse, column temperatur, strømninghastighet og kontakt med mobile fase. Slike endringer kan flytte t_R betydelig, noe som gjør det viktig å bruke standarder og å opprettholde stabile betingelser for pålitelig identifikasjon.

Retensjonstiden brukes både i væskekromatografi (HPLC) og gasskromatografi (GC). I tillegg til t_R benyttes ofte komparative metoder som retensjonsindeks (I) for å forbedre påliteligheten ved identifikasjon når forholdene varierer mellom instrumenter eller dager. Pålitelig identifikasjon forutsetter ofte bekreftelse med andre analysemetoder.