Restriksjonsmodifikasjonssystemer

Restriksjonsmodifikasjonssystemer, ofte forkortet RMS, er en klasse av enzymer som finnes i bakterier og arkea. Disse systemene spiller en avgjørende rolle i å beskytte vertens DNA mot fremmed DNA, som for eksempel fra bakteriofager (virus som infiserer bakterier). Et typisk RMS består av to komponenter: et restriksjonsenzym og et modifikasjonsenzym.

Restriksjonsenzymet, også kjent som et restriksjonsendonuklease, gjenkjenner spesifikke DNA-sekvenser, kalt restriksjonssteder, og kutter DNA-molekylet ved disse stedene. Modifikasjonsenzymet, vanligvis en metyltransferase, modifiserer de samme restriksjonsstedene ved å legge til en metylgruppe. Denne metyleringen forhindrer restriksjonsenzymet i å binde seg til og kutte vertens eget DNA. Fremmed DNA, som ikke er metylert på samme måte, blir derfor gjenkjent og ødelagt av restriksjonsenzymet.

Det finnes tre hovedtyper av RMS, klassifisert basert på sammensetningen av enzymene og deres virkemåte: Type I, Type II og Type III. Type II-systemene er de mest brukte i molekylærbiologisk forskning, da de kutter DNA ved definerte restriksjonssteder og er enklere å håndtere. Disse enzymene har revolusjonert genteknologien ved å muliggjøre presis klipping og manipulering av DNA.