Repoavtaler

Repoavtaler, eller repurchase agreements, er korte finansielle lånekontrakter der en part selger verdipapirer til en annen med forpliktelse til å kjøpe dem tilbake på et senere tidspunkt til en forhåndsavtalt pris. Avtalen gir en midlertidig lån av penger mot verdipapirene som sikkerhet. Den som kjøper verdipapirene får likviditet, mens den som selger får nødvendige midler og trenger å gjenvinne verdipapirene senere.

Slik fungerer det i praksis: Part A selger verdipapirer til Part B og mottar kontanter. Samtidig inngås en avtale om at Part A kjøper tilbake verdipapirene på et fast tidspunkt til en fast pris. Prisforskjellen gjenspeiler rentekostnaden for lånet (repo-renten). Verdipapirene utgjør sikkerhet, ofte statsobligasjoner eller andre høykvalitetsaktiva. Haircut, eller rabatt på verdien av sikkerheten, brukes for å beskytte mot verdifall.

Vanlige varianter inkluderer overnight repos (innebærer rekjar per natt) og term-repos (lengre løpetid), samt tri-party repos hvor en tredje part håndterer collateralforvaltning og oppgjør. Mange markeder bruker standardiserte avtaler som Global Master Repurchase Agreement (GMRA) for å sikre lik praksis og rettsgrunnlag.

Rollen i finansmarkedene er sentral: repo gir likviditet til banker og andre finansielle institusjoner og brukes av sentrale myndigheter som del av pengepolitikk og likviditetsstyring. Risiko inkluderer kredittrisiko (sammen med verdifall på sikkerheten), marked og operasjonell risiko, som reduseres av tilsyn, markedsstandarder, og ved bruk av oppgjørsparter og collateralmanagement.