Rehabiliteringsterapi

Rehabiliteringsterapi er et helsevesenfag som retter seg mot gjenoppretting av funksjon og selvstendighet etter skade, sykdom eller funksjonsnedsettelse. Behandlingen skjer ofte i et tverrfaglig team med fysioterapeuter, ergoterapeuter, logopeder, nevropsykologer, sosionomer, leger og sykepleiere.

Hovedmålene er å bedre fysisk, kognitiv og kommunikasjonsmessig funksjon og å gjøre pasienten i stand til daglige aktiviteter og deltakelse i samfunnet. Smerteletteing, forebygging av komplikasjoner og forbedret livskvalitet er sentralt, og behandlingen tilpasses pasientens egne mål.

Metoder inkluderer fysioterapi, ergoterapi og tale- og språkterapi, samt kognitiv rehabilitering og nevrorehabilitering. Øvelser, motorlæring, funksjonelle treningsprogrammer og bruk av hjelpemidler eller tilrettelegging av hjemmet er sentralt. Ny teknologi som robotikk eller virtuell virkelighet kan også integreres i enkelte programmer.

Målgrupper inkluderer personer etter hjerneslag, ryggmargsskade, hodeskade, nevrodegenerative sykdommer, ortopediske skader eller operasjoner, samt barn og eldre.

Organisering og setting: rehabilitering foregår i sykehus- eller kommunale rehabiliteringssentre, polikliniske avdelinger eller hjemmebaserte programmer. Behandlingen er tverrfaglig og pasientsentrert, med målsettingsprosesser og standardiserte vurderinger for funksjon og deltakelse.

Klinisk grunnlag varierer, men rehabiliteringsterapi bygger på evidensbaserte prinsipper og vektlegger tidlig oppstart, intensitet og kontinuitet i oppfølging.