Regnvann

Regnvann er vann som kommer fra nedbør og som kan samles opp til senere bruk. I Norge brukes begrepet ofte om vann som samles inn fra takflater eller andre samleområder og lagres i beholdere eller tankanlegg. Det kan brukes til ulike formål, alt etter hvilken behandling vannet har gjennomgått og hvilke regler som gjelder.

Samling og lagring skjer vanligvis gjennom takrenner og nedløp til regnvannstanker eller cisternere. Kapasiteten varierer fra små løsninger for eneboliger til større anlegg i borettslag eller næringsbygg. I kaldt klima kan lagringsutstyr kreve frostbeskyttelse eller oppvarming for å unngå frysing og skader.

Kvalitet og sikkerhet: Rå regnvann kan inneholde partikler, pollen, fugleskitt og mikroorganismer, samt kjemikalier fra takmaterialer og overflater. For ikke-potensielle bruk, som hagevanning eller toalettspyling, kan enkel filtrering være tilstrekkelig. For innendørs drikkevann kreves omfattende behandling, inkludert filtrering, desinfeksjon og regelmessig testing for bakterier og kjemikalier. Forekomst av metaller fra tak og fasade kan også være en faktor, avhengig av materialene som brukes.

Bruksområder: De mest vanlige bruksområdene er hagevanning, plenvanning, bilvask og toalettspyling. I enkelte bygg brukes regnvann som sekundær vannforsyning eller til kjøling i industri.

Fordeler og utfordringer: Regnvann kan redusere forbruket av kommunalt vann og senke overvannsbelastningen ved regnvær. Utfordringer inkluderer variasjon i vannkvalitet, behov for riktig lagring og filtrering, samt kostnader og vedlikehold. Regelverk varierer lokalt og gjelder installasjon, sikkerhet og drift av regnvannssystemer.