Radioteleskoper

Radioteleskop er et teleskop som samler inn radiobølger fra verdensrommet og bruker dem til å studere universet. Radioastronomi fokuserer på bølgelengder fra centimeter til meter og kan observere gjennom støv og i mørke områder av himmelen. Radioteleskopers observasjoner gir innsikt i gass, magnetfelt, og kosmisk bakgrunn som ikke er tilgjengelig i synlig lys.

Et radioteleskop består vanligvis av en stor parabolsk skål som samler inn innkommende radiobølger og leder dem til en lavstøy-mottaker. Signalet forsterkes og behandles av digitale systemer. I enkelt-teleskop brukes ofte en eller få mottakere, mens interferometerer består av flere skåler som kobles elektronisk sammen. Ved interferometri gir lengre baselines bedre oppløsning, slik at man kan danne detaljerte bilder av små himmelobjekter.

Det finnes to hovedtyper: enkelt-teleskop og interferometer. Interferometerer som består av flere skåler plasseres i avsidesliggende områder for å oppnå svært høy oppløsning. Kjente fasiliteter inkluderer store nasjonale og internasjonale anlegg som VLA, ALMA og LOFAR. Radioteleskoper opererer i ulike bølgelengder og gir tilgang til data som ikke er avhengige av dagslys.

Vitenskapelige mål omfatter kartlegging av nøytralt hydrogen via 21 cm-linjen, studier av molekylgass i stjerner og galakser, pulsarer og kosmisk bakgrunn. De brukes også til å undersøke aktive galakseer og magnetfelt i universet, samt til grunnleggende tester av astrofysikk og kosmologi.

Utfordringer inkluderer radiofrekvensforstyrrelser (RFI) fra mennesker og naturen, behov for presis kalibrering og korreksjon for atmosfæriske og ionosfæriske effekter, samt høye kostnader til bygging og drift av store anlegg.