Radiostandarder

Radiostandarder er spesifikasjoner og krav som styrer utforming, ytelse og samhandling av radiokommunikasjon og radioutstyr. De fastsetter blant annet hvilke frekvenser som kan brukes, hvilke modulasjonsmetoder og protokoller som er tillatt, og hvilke krav som stilles til interoperabilitet, sikkerhet og pålitelighet. Standardene utvikles av internasjonale og nasjonale organer og industriorganisasjoner, for å sikre at utstyr fra ulike produsenter fungerer sammen og at spekteret brukes effektivt og uten uønsket forstyrrelse.

De viktigste internasjonale aktørene inkluderer ITU (International Telecommunication Union), som setter rammer for frekvensplaner og globalt samarbeid, og IEC og ISO som ofte dekker elektromagnetisk kompatibilitet og kvalitetsstyringssystemer. Innenfor mobil- og nettverkssektoren spiller også regionalt og nasjonalt regelverk, samt industristandarder fra ETSI, 3GPP og IEEE, en sentral rolle. ETSI utvikler standarder for europeisk mobilkommunikasjon og nettverkstjenester, mens 3GPP definerer mobilnettverkets tekniske spesifikasjoner for 2G/3G/4G/5G og senere generasjoner.

Radiostandarder dekker flere områder, blant annet fysiske lag og protokoller for trådløs kommunikasjon (for eksempel luftgrensesnitt og koding), ytelseskrav (for eksempel datahastighet, forsinkelse, robusthet), sikkerhet og autentisering, samt krav til konformitetstesting og samsvarsvurdering. Utstyrsprodusenter og operatører følger konformitetsvurdering for å få CE-merke, sertifisering eller godkjenning fra relevante myndigheter. Standardisering bidrar til konkurranse, innovasjon og forbrukersikkerhet ved å sikre kompatibilitet og rettferdig tilgang til spektrumet.