Radiostøy

Radiostøy er uønsket elektromagnetisk støy som forstyrrer radiokommunikasjon ved å redusere signal-til-støy-forholdet i en mottaker. Støyen kan komme fra naturlige kilder eller fra menneskeskapte apparater og installasjoner.

Naturlige kilder inkluderer termisk støy i elektroniske komponenter, galaktisk bakgrunnsstråling og annen kosmisk stråling, samt atmosfæriske fenomen som lynnedslag og stormaktivitet. Solaktivitet og geomagnetiske forhold kan også påvirke enkelte frekvenser. Menneskeskapte kilder omfatter elektrisk utstyr (motorer, kraftelektronikk), datamaskiner og nettverk, mobil- og trådløse enheter, radiostasjoner og industriell støy fra motorer og kontrollsystemer.

Effekt og måling: støy påvirker mottaksfølsomheten og dermed signal-til-støy-forholdet. I radiodesign brukes begreper som støyfaktor (NF) og støyens effekt i dB eller dBm per Hz for å beskrive hvor mye støy som tilføres. Den teoretiske termiske støyen ved romtemperatur har støydensitet på omtrent -174 dBm/Hz.

Reduksjon og forebygging: tiltak inkluderer riktig plassering og avstand til sterke støykilder, skjerming og jordingsprinsipper, filtrering og bruk av lavstøy-komponenter, skjermede kabler og ferrittkjerner for ledninger, samt nøye utforming av antenner og impedansmatching. I praksis gjelder også elektromagnetisk kompatibilitetskrav og god systemdesign for å minimere interferens.

Regulering og standarder: myndigheter og internasjonale organer som ITU arbeider med å begrense radiostøy mellom tjenester og å sikre elektromagnetisk kompatibilitet gjennom standarder og forskrifter.