geomagnetiske

Geomagnetisme er studiet av Jordens magnetfelt og dets variasjoner over tid. Feltet er i hovedsak drevet av en geodynamo i den ytre kjernen, men viser betydelige regionale avvik som følge av konvektive strømmer i flytende jern, magnetisering i bergarter i jordskorpen og interaksjoner med solvinden som former magnetosfæren.

Den mest aksepterte forklaringen er en geodynamo: konvektive strømmer av flytende jern i den ytre kjernen genererer elektriske strømmer som opprettholder jordens magnetfelt. Magnetisering av bergarter bidrar til lokale anomalier, og samspillet mellom feltet og solvinden skaper magnetosfæren som beskytter jorden mot ladede partikler og fører til auroraer ved polarområdene.

Observasjoner av jordens magnetfelt gjøres med magnetometre på land, til havs og i rommet. Dataene brukes i modeller som International Geomagnetic Reference Field (IGRF) for å beskrive feltet på forskjellige tidsskalaer. Sekundære variasjoner kalles secular variation. Geomagnetiske stormer, drevet av solvind og koronalutflukter, kan måles med indekser som Kp og Dst og påvirke navigasjon, radiokommunikasjon og kraftnett.

Betydningen av geomagnetismen omfatter navigasjon og kompasskorreksjoner, paleomagnetisme som gjør det mulig å rekonstruere fortidens felt i geologi og arkeologi, og romværvarsling som beskytter infrastruktur og satellitter. Studier av jordens magnetfelt gir innsikt i jordens indre struktur og geodynamoens arbeid over geologiske tider.