ROSproduksjonen

ROSproduksjonen beskriver prosesser der reaktive oksygenarter (ROS) dannes i celler og vev. De vanligste ROS-arter er superoksid (O2-), hydrogenperoksid (H2O2) og hydroksylradikaler (•OH). ROS oppstår naturlig som biprodukter av metabolismen, men også i spesifikke enzymatiske reaksjoner og oksidasjonsprosesser.

Hovedkildene inkluderer mitokondrier, hvor elektrontransportkjeden kan lekke elektroner som reduserer oksygen til O2-. NADPH-oksidase (NOX) og tilgrensende enzymer kan produsere ROS som del av immunforsvaret og cellekommunikasjon. Xantinoxidase og oksidasjon i peroksisomer bidrar også. ROS kan derfor være både nødvendig for normal funksjon og potensiell farlig hvis nivåene blir for høye.

I fysiologiske nivåer spiller ROS en rolle i redoksignalering, regulering av cellevekst og forsvar mot mikroorganismer. De påvirker proteiner og DNA gjennom oksidasjon og kan derfor kontrolleres av antioxiderende systemer som superoksiddismutase (SOD), katalase og glutationperoksidase, samt av ikke-enzymatiske faktorer.

Oksidativt stress oppstår når ROS-produksjonen overstiger kroppens forsvar, noe som kan skade lipider, proteiner og DNA. Dette er knyttet til aldring og en rekke sykdommer, blant annet hjerte- og karsykdommer, nevrodegenerative lidelser og inflammatoriske tilstander.

Studier av ROS-produksjon inkluderer måling av ROS-nivåer og oksidativ skade, samt utvikling av intervensjoner som balanserer redoksnivåer gjennom kosthold, livsstil og legemidler.