Påstand

Påstand er et substantiv som i norsk og dansk brukes om en uttalelse som blir presentert som sann eller troverdig, men som ikke nødvendigvis er bevist. En påstand kan være riktig eller feil og er ofte gjenstand for vurdering, dokumentasjon og diskusjon i faglige sammenhenger og i hverdagslige samtaler.

Bruksområder og betydning

I filosofi og logikk betegner en påstand en proposisjon som kan være sann eller usann og som kan være gjenstand for argumentasjon og bevis. I rettsvesen og vitenskap er påstander utsagn eller krav som krever underbygging med bevis og data. I journalistikk og debatt fungerer en påstand som et påstandselement som bør underbygges av kilder.

Etymologi og språkbruk

Ordet er en sammensetning av på- og stand, og betegner noe som står som sannhet eller som noe som blir påstått. Verbet å påstå betyr å hevde eller å gjøre en slik uttalelse. På norsk omtales denne handlingen også med ord som avkreft eller bestride når påstanden blir utfordret.

grammatiske aspekter

I bokmål er formen vanligvis en påstand; ubestemt form er “en påstand,” og flertall er “påstander.” Definite former er “påstanden” og “påstandene.” På dansk brukes blant annet “en påstand” og flertallsformen “påstande.”

Relaterte begreper

Påstanden står i forhold til begreper som antagelse og hypotese, som ofte betegner antakelser eller midlertidige forklaringer som ikke nødvendigvis er fremsatt som faktiske påstander.

Se også: uttalelse, proposition, bevis.

---