rettsvesen

Rettssvesenet er det offentliges system for å håndheve loven, avgjøre tvister og beskytte rettighetene til enkeltpersoner og samfunnet. I Norge omfatter rettsvesenet domstolene, påtalemyndigheten og politiet, i tillegg til institusjoner som administrerer straff og rettshjelp. Systemet bygger på prinsippene om rettsstat, rettssikkerhet, likhet for loven og en rettferdig og offentlig prosess.

Domstolene utgjør kjernen i rettsvesenet og behandler sivile saker, straffesaker og tvistespørsmål av ulik art. Det norske domstolssystemet består av tingrettene (lokale domstoler), lagmannsrettene (regionalt ankeinstanser) og Høyesterett, som er den øverste ankedomstolen. I kriminalsaker og andre sakstyper hvor aktuelt, deltar lay judges (meddommere) sammen med fagdommere i tingrett og lagmannsrett, mens Høyesterett består av profesjonelle dommere. Påtalemyndigheten, ledet av Riksadvokaten, har ansvaret for offentlig strafforfølgning og beslutning om å reise sak i retten, underlagt rettssikkerhet og prosedyrer.

Politiet etterforsker og innhenter bevis i straffesaker og samarbeider med påtalemyndigheten. Kriminalomsorgen forvalter gjennomføring av domstolenes dommer og oppfølging av domsoning. Det juridiske systemet tilbyr også rettshjelp og fri rettshjelp til dem som trenger det. Domstoladministrasjonen har ansvaret for driften og den organisatoriske styringen av domstolene, mens Justis- og beredskapsdepartementet fører oppsyn med rettspolitikk og lovverk.

Rettssvesenet søker å sikre rettferdig behandling, upartisk dømming og respekt for menneskerettigheter. Tilgjengelighet til rettshjelp, offentlighet i rettsprosesser og effektive rettsforløp er sentrale mål. Det norske rettsvesenet er derfor en integrert del av rettsstaten og samfunnets mekanisme for konfliktløsning og opprettholdelse av lov og orden.