Påløper

Påløper er et norsk verb som brukes i finans, regnskap og juridiske sammenhenger for å beskrive noe som har blitt påløpt eller påløper. Det refererer til kostnader, inntekter eller forpliktelser som er pådratt eller opptjent i en periode, men som ennå ikke er betalt, fakturert eller mottatt.

Vanlige uttrykk er «påløpte kostnader», «påløpte inntekter» og «påløpte renter». Påløpte kostnader er kostnader som er pådratt i en regnskapsperiode, men som fortsatt ikke er betalt. Påløpte inntekter er inntekter som er opptjent i en periode, men som ikke er fakturert eller mottatt. Påløpte renter er renter som har påløpt men ikke ennå er betalt.

Bruk i regnskap og finans er sentral: periodisering innebærer at inntekter og kostnader registreres når de er opptjent eller pådratt, ikke nødvendigvis når betaling skjer. Dette gir begreper som påløpte forpliktelser og påløpte krav i regnskapet, og bidrar til en mer nøyaktig fremstilling av en virksomhets økonomiske situasjon.

Etymologi: ordet stammer fra å påløpe, der på- er et prefiks som tilnærmet betyr å komme til eller hope seg opp, mens løpe i opprinnelig betydning betyr å skje eller foregå. I praksis brukes påløper om noe som fortsatt vil måtte betales eller mottas.

Dette ordet har tydelig plass i norsk finansspråk og tilsvarer i funksjon engelsk accrual, som brukes i begreper som accrued expenses og accrued revenue.