Proteinreseptivering

Proteinreseptivering er prosessen der celler oppfatter signaler via spesifikke proteiner kalt reseptorer. Disse reseptorene binder ligander som hormoner, nevrotransmittere eller vekstfaktorer med høy spesifisitet. Receptorene kan være lokalisert i cellemembranen eller intracellulært, og bindingen utruster cellen med informasjon som styrer reaksjoner som metabolisme, vekst eller differensiering.

Når et ligand binder, fører det ofte til en konformasjonsendring i reseptoren. Dette aktiverer en eller flere signalveier inne i cellen. Mekanismene inkluderer åpning av ionekanaler, aktivering av G proteiner og kinasesystemer som fosforylerer andre proteiner. Signalet kan også forsterkes og spres gjennom andre budbringere som cAMP, Ca2+, IP3 og DAG, som fungerer som andre messengerer og koordinerer ulike cellegenske responser.

Det finnes flere hovedtyper reseptorer. Membranreseptorer inkluderer ligandstyrte ionekanaler, G protein-koplede reseptorer (GPCR) og reseptortyrosinkinaser (RTK). Cytokinreseptorer og andre membranreseptorer er også viktige. Intracellulære reseptorer binder lipofile ligander slik som steroider og thyroid hormone og fungerer ofte som transkripsjonsfaktorer i cellekjernen.

Regulering av reseptoraktivering skjer gjennom desensitisering, internalisering og nedregulering for å unngå overrespons. Resipienter kan også påvirkes av kryss-talk mellom ulike veier og av legemidler som målrettet påvirker reseptorsignalering. Proteinreseptivering er sentralt for fysiologi og farmakologi.