Proposisjonerutsagn

Proposisjonerutsagn refererer til en språklig ytring som formidler en proposisjon, det vil si et innhold som kan være sant eller falsk. Begrepet brukes ofte i filosofi av språk og logikk for å beskrive den delen av ytringen som bærer sannhetsverdien, uavhengig av hvem som sier det og i hvilken kontekst det blir sagt.

Et proposisjonerutsagn må være en deklarativ setning (en påstand) som uttrykker et påstandsløft om verden. Eksempler er “Jorden er rund” eller “Det regner i Oslo i dag.” Slike utsagn kan vurderes som sanne eller falske under gitte forhold. Ikke alle språklige ytringer er proposisjonerutsagn; interrogative setninger (spørsmål) og imperativer (kommandoer) ønsker ikke å formidle sannhetsverdi og blir derfor vanligvis ikke behandlet som proposisjonelle utsagn.

I semantikk og logikk kan et proposisjonerutsagn ofte representeres på en formell måte, for eksempel ved atomære proposisjoner som P eller Q, dersom man arbeider med proposisjonslogikk. Mer komplekse utsagn innebærer bruk av logiske operasjoner som konjunksjon, disjunksjon og negasjon for å kombinere eller endre sannhetsverdien.

Konseptet er sentralt i studiet av sannhetsbetingelser, tro og kommunikasjon, og brukes blant annet i analyser av mening, ytringsakt og intensjonalitet, som i setninger som rapporterer tro eller vurdere faktiske forhold. I dagligtale brukes ord som påstand og utsagn ofte om hverandre, men teknisk sett skiller proposisjonerutsagn seg ved sin sannhetsverdi.