Primærnæringene

Primærnæringene er den delen av økonomien som utvinner og høster naturressurser direkte fra naturen. I Norge omfatter de vanligvis jordbruk (landbruk og avlinger), skogbruk, fiske og akvakultur, samt utvinning av naturressurser som mineraler og metaller. Disse næringene leverer råvaregrunnlaget som bearbeides i sekundærnæringene og brukes i tjenesteytende virksomheter.

De primære næringene har tradisjonelt fungert som grunnpilar for sysselsetting i landlige områder og som viktig bidragsyter til eksportinntekter. Verdikjeden går fra produksjon og innsats i felten til bearbeiding, logistikk og handel. Produksjonen påvirkes av værforhold, markedspriser, produksjonskostnader og regulatoriske rammer, og er ofte utsatt for prisvolatilitet og svingninger i internasjonal etterspørsel.

Nye teknologier og praksiser, som presisjonsjordbruk, bærekraftig skogforvaltning, oppdrettsteknologi og fiskeriforvaltning, har forbedret effektivitet og miljøytelse. Samtidig møter primærnæringene utfordringer knyttet til klimaendringer, biologisk mangfold, arealbruk og konkurranse om vann og energi. Offentlig politikk, subsidier og handelspolitikk påvirker rammebetingelsene for disse næringene.

I et internasjonalt perspektiv inngår primærnæringene i globale verdikjeder. Norge og andre land søker å balansere produksjon, miljøansvar og næringslivets konkurranseevne, samtidig som de tar hensyn til internasjonale avtaler og markedsdifferensieringsbehov.