Premedikasjon

Premedikasjon er administrasjon av legemidler før en medisinsk eller odontologisk prosedyre for å gjøre forberedelsen tryggere og mer behagelig for pasienten. Hovedformålet er å redusere angst og smerte, lette anestesi og minimere visse risikoer knyttet til inngrepet.

Indikasjoner inkluderer behandlingssituasjoner der pasienten har betydelig angst, behov for anxiolyse eller sederingsnivå før inngrep, og forebygging av postoperative komplikasjoner som kvalme og smerte. I enkelte tilfeller kan premedikasjon også innebære antibiotikaprofylakse eller tiltak for å redusere risiko for aspirasjon under anestesi, avhengig av pasientens tilstand og alltid i tråd med gjeldende retningslinjer.

Vanlige midler som brukes i premedikasjon inkluderer benzodiazepiner som midazolam eller lorazepam for angst og kortvarig amnesi, antiemetika for å redusere kvalme, og analgetika som paracetamol eller NSAIDs for anticipert smerte. Antikolinergika kan benyttes for å redusere sekretjon og vagale reaksjoner, og midler som reduserer magesyreutskillelse kan gis ved risiko for aspirasjon. Antibiotisk profilakse kan være indisert i særlige risikogrupper.

Valget og doseringen avgjøres av behandler i samsvar med pasientens medisinske historie, prosedyrens art og gjeldende kliniske retningslinjer. Risikoer inkluderer sedasjon, respirasjonsdepresjon, interaksjoner med andre medikamenter og allergiske reaksjoner. Pasienter bør overvåkes nøye før, under og etter inngrepet.

Innflytelsen varierer mellom regioner og spesialiteter; i dental praksis har anbefalingene for antibiotikaprofylakse blitt endret over tid og er i dag mer restriktive.