Peltierkjøler

Peltierkjøler, også kjent som termoelektrisk kjøler eller Peltier-modul, er en faststoffenhet som bruker Peltier-effekten til å flytte varme mellom to grensesnitt når elektrisk strøm passerer gjennom den. Enheten består vanligvis av en modul med mange P- og N-type termoelektriske forbindelser som er seriekoblet elektrisk og parallellkoblet termisk, mellom to flate kjøle- og varmeflater.

Prinsipp og konstruksjon: Når DC-kraft tilføres, skjer varmeabsorbering på den ene siden og varmeavgivelse på den andre. Ved å snu strømretningen kan kjølingen byttes til oppvarming. Komponentene er ofte basert på biotellurider som Bi2Te3, spesielt for romtemperatur, og modulene har flate åpninger eller metallflensenheter som kan kobles til kjøle- eller varmeblokker.

Ytelse og begrensninger: Viktige ytelsesparametere inkluderer COP (koeffisient av ytelse) for kjøling og forskjellen i temperatur mellom kald- og varmflaten (ΔT). Peltierkjølere har generelt lavere effektivitet enn tradisjonelle viftedrevne kjølesystemer (VCR), spesielt ved store ΔT og høye omgivelsestemperaturer. De krever aktiv kjøling av den varme siden (varmesink) for å oppnå best ytelse, og de genererer varme som må håndteres uansett retning av strømmen. De har få eller ingen bevegelige deler, noe som gjør dem stille og robuste, men kostbarere per kjøleflate sammenlignet med konvensjonelle kjølemedier i visse applikasjoner.

Anvendelser: Peltierkjølere brukes i elektronikk- og telekomutstyr for kjøling av prosessorer, laserdioder og presisjonsinstrumenter, i bærbare kjøleenheter og i medisinsk utstyr der kompakt størrelse og lav støy er viktig. De brukes også i temperaturstyrte måle- og kontrollsystemer der kjapp styring og solid tilførsel av kjøling/oppvarming er nødvendig.