Peltierkjølere

Peltierkjølere, også kjent som termoelektriske kjølere (TECs), er halvlederkomponenter som utnytter Peltier-effekten til å flytte varme fra den ene siden av enheten til den andre når en elektrisk strøm påføres. Denne effekten ble oppdaget av Jean Charles Athanase Peltier i 1834.

En Peltierkjøler består typisk av to keramiske plater med et nettverk av små, elektrisk koblet halvledermateriale, ofte bismuth tellurid, mellom dem. Når likestrøm sendes gjennom disse halvledermaterialene, blir den ene siden av kjøleren varm mens den andre siden blir kald. Retningen på strømmen bestemmer hvilken side som blir varm og hvilken som blir kald.

Peltierkjølere har flere fordeler, inkludert ingen bevegelige deler, noe som gjør dem pålitelige og stillegående. De er også kompakte og kan operere i enhver orientering. Imidlertid er de generelt mindre energieffektive enn tradisjonelle kompressorbaserte kjølesystemer, og deres kjølekapasitet er begrenset.

Bruksområdene for Peltierkjølere er varierte. De brukes ofte i små kjøleskap, vinkjølere, bilkjølebokser, væskekjølesystemer for datamaskiner og elektronikk, og i vitenskapelige instrumenter som krever presis temperaturkontroll, for eksempel i laboratorieutstyr og infrarøde sensorer. Deres evne til å fungere som både kjøler og varmer ved å reversere strømretningen gjør dem også nyttige i visse termoreguleringstillämpninger.