Ovulasjonsinduksjon

Ovulasjonsinduksjon er en medisinsk behandling som har som mål å fremkalle eller regulere eggløsningen hos kvinner med anovulasjon eller uregelmessige menstruasjonssykluser, ofte i forbindelse med fertilitetsbehandling eller tidsbestemt samleie og inseminasjon.

Indikasjoner inkluderer polycystisk ovariesyndrom (PCOS) med anovulasjon, hypotalamisk eller hypofysebasert dysfunksjon, og andre årsaker til uregelmessig eggløsning der spontan fertilitet er redusert.

Vanlige legemidler omfatter letrozol, klomifen og injiserbare gonadotropiner (FSH og/eller LH). Letrozol brukes ofte som førstevalg hos kvinner med PCOS; klomifen har lang tradisjon i behandling av anovulasjon; ved behov for kraftigere respons brukes injiserbare gonadotropiner, ofte i kombinasjon med inseminasjon eller ved IVF.

Behandlingssyklusene overvåkes typisk med transvaginal ultralyd og måling av estradiol. Når én eller flere follikler når en passende størrelse (vanligvis rundt 18–22 mm), gis en utløsning av LH-aktivt hormon via hCG-injeksjon for å fremkalle eggløsning. Sammen med tidsbestemt samleie eller inseminasjon økes muligheten for befruktning.

Risikoer inkluderer tvilling- eller flergraviditet, ovarial hyperstimuleringssyndrom (OHSS) og økt risiko for obstetriske komplikasjoner i graviditet. Bivirkninger fra medikamentene kan omfatte hetetokter, humørsvingninger og magebesvær.

Effekten varierer etter underliggende årsak og protokoll. Letrozol og klomifen gir ofte rimelige graviditetssjanser i PCOS, mens gonadotropiner gir høyere suksessrater men større risiko for OHSS og flerfollikulær respons. Behandling bør skje i spesialisert fertilitetsklinikk med regelmessig overvåkning.