Organstøtte

Organstøtte er medisinske tiltak som har som mål å opprettholde eller stabilisere funksjonen til ett eller flere organer når de ikke fungerer tilstrekkelig på egenhånd. Begrepet brukes ofte i intensiv behandling av kritisk syke pasienter eller etter store kirurgiske inngrep.

Omfanget varierer og kan inkludere ventilasjonsstøtte for lungene, sirkulatorisk støtte med vasopressor- eller inotropt medikamenter, nyrestøtte som dialyse eller kontinuerlig nyreersettelse (CRRT), og leverstøtte ved behov. Ekstrakorporal membranoksygenering (ECMO) er en avansert form for organstøtte.

Indikasjoner for organstøtte inkluderer alvorlige organsviktssituasjoner som ARDS, septisk sjokk, akutt nyre- eller leverinsuffisiens, samt postoperativ støtte etter store kirurgiske inngrep eller ved hjertesykdommer.

Behandlingen krever en spesialisert intensivavdeling, tett monitorering og en tverrfaglig tilnærming fra anestesi- og intensivmedisin, nefrologi, kardiologi og hepatologi.

Risikoer ved organstøtte inkluderer infeksjon, blødning, trombose og andre komplikasjoner knyttet til utstyr. Behandlingen er ofte ressurskrevende og etisk utfordrende, særlig når nytte er usikker eller pasientens egne ønsker bør veie tungt i beslutningene.

Organstøtte brukes for å opprettholde liv og organfunksjon mens kroppens egne mekanismer prøver å komme seg, eller som bro til bedring eller transplantasjon. Utviklingen av støttesystemer fortsetter å forbedre overlevelse og utfall, selv om ikke alle tilfeller lykkes.