organsviktssituasjoner

Organviktssituasjoner er tilstander der ett eller flere organsystemer ikke klarer å opprettholde kroppens homeostase og dermed kan være livstruende. De kan være akutte og krever ofte rask vurdering og intensiv behandling.

Vanlige berørte organer inkluderer respirasjon (respiratorisk svikt), sirkulasjon (sjokk eller kardiogent svikt), nyrer (akutt nyresvikt), lever (akutt leversvikt) og nervesystemet (forvirring eller bevissthetstap). Ved multippel organvikt påvirkes flere systemer samtidig.

Årsaker inkluderer sepsis, alvorlige traumer, hjerteinfarkt, forgiftning/overdose, dehydrering og forverrede kroniske sykdommer. Ofte er det en kombinasjon av faktorer som utløser og opprettholder organsvikt.

Symptomer og tegn varierer, men kan omfatte lavt blodtrykk, hypoksi, endret bevissthet, redusert urinproduksjon og unormal leverprøve/koagulasjon. Vurdering omfatter anamnese, fysisk undersøkelse, laboratorier (nyre- og leverprøver, elektrolytter, laktat), blodgass og bildediagnostikk.

Behandling fokuserer på å stabilisere pasienten (ABC), behandle underliggende årsak og gi organstøtte. Dette kan innebære væske og vasopressor, mekanisk ventilasjon, nyreerstattende behandling ved behov, infeksjonskontroll og ernæring. Beslutninger bør være basert på pasientens mål.

Prognose varierer med omfanget av organsvikt, årsak og tid til behandling. Tidlig intervensjon øker sjansen for bedring, mens multisystemsvikt kan kreve lang intensiv behandling. Etiske spørsmål om livsforlengende tiltak og transplantasjonsmuligheter må avklares med pasient og pårørende.