Oppsigelse

Oppsigelse er terminering av et arbeidsforhold eller en annen kontrakt, som skjer ved at en av partene gir varsel om oppsigelse. Oppsigelse kan komme av arbeidsgivers behov (driftsgrunn eller nedbemanning) eller av arbeidstakerens eget ønske (frivillig avgang). En oppsigelse kan også omfatte andre ansattforhold eller midlertidige avtaler, men hovedformen gjelder vanligvis fast ansettelse.

Det norske regelverket for oppsigelse følger primært Arbeidsmiljøloven, som stiller krav til saklig grunn, formkrav og prosess. Bedrifter kan være bundet av tariffavtaler eller kollektive avtaler som gir lengre oppsigelsestider eller spesifikke prosedyrer. Generelt skal oppsigelsen være skriftlig og inneholde opplysning om oppsigelsestid og grunn (hvis det er en personal- eller driftsgrunn).

Oppsigelse fra arbeidsgiver krever som hovedregel saklig grunn knyttet til virksomheten eller den enkelte arbeidstaker. Ved større nedbemanninger eller omorganisering må arbeidsgiver ofte gjennomføre drøftingsmøter med arbeidstaker og/eller tillitsvalgte før en endelig beslutning tas. Personalrelaterte oppsigelser må behandles med saklighet og likebehandling, og arbeidstaker skal få mulighet til å uttale seg.

Oppsigelse fra arbeidstaker skjer når den ansatte selv sier opp sin stilling. Dette skjer ofte skriftlig, og arbeidsgiver har krav på å få riktig varslingsfrist respektert i henhold til avtaleverk og lovverk. Under oppsigelsesperioden beholder arbeidstakeren lønn og andre ansattrettigheter i samsvar med lov og avtale.

Etter oppsigelse har den oppsagte rettigheter til sluttvederlag der det følger av avtale eller lovverk, og mulighet til dagpenger gjennom NAV. For juridisk veiledning anbefales å konsultere arbeidsrett-ressurser eller fagforening.