oppsigelsestid

Oppsigelsestid, eller oppsigelsestidspunktet, er tiden som går fra en part gir melding om oppsigelse til avtalen eller leieforholdet opphører. Begrepet brukes særlig i norsk arbeidsrett og husleielovgivning og er ment å sikre en overgangsperiode slik at partene kan forberede seg på oppsigelsen.

I arbeidsforhold varierer oppsigelsestiden etter lov, tariffavtale og individuell kontrakt. Ifølge norsk arbeidsmiljølovgivning er det vanlig at en ansatt som sier opp har en oppsigelsestid på én måned, men lengden kan være lengre i avtaler eller tariffavtaler, og lengre oppsigelse kan kreves av arbeidsgiver avhengig av ansiennitet. Under prøvetiden kan oppsigelsestiden være kortere. I oppsigelsesperioden beholder arbeidstakeren normalt stillingen og lønnen; arbeid kan avtalefestes som ordinær jobb, eller det kan avtales at arbeid er midlertidig redusert, eller at man får betaling i stedet for arbeidsutførelse dersom det er avtalt.

I husleieforhold styrer oppsigelsestiden ofte husleieloven eller avtalefestede vilkår. Vanligvis er oppsigelsesfristen tre måneder for både utleier og leier med mindre annet er avtalt, og fristen gjelder fra det tidspunkt meldingen mottas. Avtaler kan gi kortere eller lengre frister, og enkelte forhold kan medføre spesielle regler.

For begge områder er det viktig å lese kontrakter og gjeldende lovverk, og i tvil å søke juridisk rådgivning for å avklare nøyaktig oppsigelsestid og hvilke rettigheter og plikter som følger i oppsigelsesperioden.