Opplæringstid

Opplæringstid er et begrep som brukes i norsk yrkesfaglig opplæring og beskriver varigheten av den praktiske opplæringen i en lærekontrakt. Den representerer tiden en elev eller lærling tilbringer i en bedrift under veiledning, ofte i kombinasjon med skolebasert opplæring. Målet er å utvikle faglig kompetanse og praktiske ferdigheter som er nødvendige for yrket.

Opplæringen skjer som regel i en lærebedrift og i perioder i skole. Lærebedriften gir praktisk trening, veiledning og arbeid med fagspesifikke oppgaver, mens skolen står for teori, metoder og faglige kunnskaper som knytter seg til læreplanmålene. Samarbeidet mellom bedrift og skole utgjør kjerneelementet i opplæringsløpet.

Regulering og rammer for opplæringstid er fastsatt i opplæringsloven og i læreplaner fastsatt av Utdanningsdirektoratet. Det konkrete løpet og antallet undervisningstimer og arbeidsdager fastsettes i læreplassavtalen og i det aktuelle utdanningsprogrammet.

Varigheten varierer mellom programmer. Innenfor de fleste yrkesfaglige programene er opplæringstiden totalt sett to til fire år, inkludert både skole og praksis. I enkelte tilfeller kan opplæringstiden være kortere eller lengre avhengig av læringsforløp og behov for påbygging.

Når opplæringstiden er fullført, gjennomføres ofte en fag- eller svenneprøve som dokumenterer yrkeskompetansen. Bestått prøve gir rett til yrkestittel og bekrefter faglig kvalifikasjon i henhold til fagområdet.

Under opplæringstiden er lærlingen i praksis en ansatt i bedriften og mottar lønn i samsvar med tariffavtaler og lokale avtaler, noe som varierer mellom bransjer.