Operasjonsgrenser

Operasjonsgrenser er de grenser innenfor hvilke et system, enhet eller prosess er konstruert for å fungere trygt og effektivt. Grenser definerer tillatte kombinasjoner av innganger og tilstander, for eksempel temperatur, trykk, hastighet, belastning og elektriske verdier. De omfatter vanligvis et minimums- og et maksimumsverdiområde og kan også inkludere avhengigheter mellom variabler. Operasjonsgrenser skiller seg fra toleranser og grenseverdier ved at de angir bruksområdet, samt sikkerhetsmarginene som er nødvendige for å opprettholde funksjon og integritet under både normale og krevende forhold.

Fastsettelse av operasjonsgrenser skjer av designere og ingeniører ut fra krav, materialegenskaper, testdata og standarder, samt regulatoriske krav. Prosessen innebærer sikkerhets- og pålitelighetsvurderinger og kan omfatte analyser som risikovurderinger, testprogrammer og miljøtesting. Operasjonsgrenser brukes i overvåking og styring av systemer for å utløse alarmer eller beskyttende tiltak når grenseverdier nærmer seg, og de legges også til grunn i brukerveiledninger og systemdokumentasjon.

Eksempler på operasjonsgrenser finnes i ulike felt. I motorer defineres driftsområde og grenser for kjølevæsketemperatur og oljetrykk; i flytrafikk er flygegrenser som hastighet, vinkel mot bakken og høyde; i elektriske anlegg gjelder spennings- og strømbeskrivelser; i medisinsk utstyr er pasientsikkerhetsgrenser for innstillinger og dosering. Grenser kan endres ved miljøforhold, slitasje og vedlikehold, og derfor må de evalueres og oppdateres gjennom livsløpet til systemet.